Framside Vang Historielag

VALDRES-ROSA

Artikkel av Jahn Børe Jahnsen, konservator på Valdres Folkemuseum

Folk som kjører gjennom Valdres vil fort legge merke til de hvitmalte sirkelrunde rosevinduene på mange låvebygninger. På de eldre låvene er det en lufteåpning bak låverosa, på nyere låver er låverosa bare til pynt, uten luftevindu bak. Det finnes en rekke forskjellige mønstre, fra de helt enkle til de svært kompliserte.

Denne låverosa er helt spesiell for Valdres, og det er derfor den kalles Valdres-rosa. Og hele historien kan føres tilbake til en person.

I året 1900 kjøpte byggmesteren Erik Erikson det lille bruket Mo i Rogne i Øystre Slidre. Han var fra en annen kant av bygda, men hadde vært 5-6 år i USA og deretter gått elementærteknisk skole i Kristiania. I USA hadde han blant annet vært en tid i Kansas City, der han hadde gått i lære hos en tyskættet byggmester med navnet Jan Linnermann. Av denne tyskeren lærte Erik Erikson Mo om låveroser. Linnermann kom fra landskapet Lippe i Rheinland i Tyskland, der ”die lippische Rose” er et velkjent begrep som dekorasjon. Muligens har rosevinduene i tyske katedraler vært et forbilde.

Det kan også nevnes at i Pennsylviania i USA er et område som kalles Dutch County. Dutch her betyr ikke hollandsk, men er en omskriving av ”Deutsch”, som betyr tysk. I dette område bor den religiøse sekten som kaller seg Dutch eller Amish, og som lever på gammel vis uten elektrisk strøm og biler, og med bare hester som trekkdyr. Seg i mellom snakker sekten en gammel tysk dialekt. På låvene her finnes slike låveroser i mange varianter, det kalles hexagoner eller ”hex signs”. Forklaringene er mange: Vanlig folkekunst, symboler på fri eiendomsrett framfor føydalisme, eller trolldomssymboler for å beskytte mot onde ånder, brann, lynnedslag eller sykdom. Det viktigste her er at denne religiøse sekten har sin opprinnelse nettopp i Rheinland i Tyskland.

Da byggmester Erik Erikson Mo kom hjem til Valdres, hadde han etter hvert en rekke store byggeoppdrag rundt i dalføret. Blant annet bygde han den nye Lomen kirke i 1914, Bygdin Høyfjellshotell, våningshuset på Øystre Slidre prestegård, og flere hus på Valdres Folkemuseum. Men han bygde også en rekke våningshus og låver rundt i Valdres, og han hadde flere læregutter, som etter hvert også bygde våningshus og låver. På alle disse låvene finner vi låveroser eller Valdresroser i forskjellige mønstre. Denne byggeperioden varer til ut i 1920-årene, da det kom andre byggeskikker. Låverosa finnes over hele Valdres, fra Hedalen i sør til Øye i Vang i nord. Den finnes også på noen garder på grensa mellom Gausdal og Fåberg, det kan forklares med kontakt med Valdres eller bygningsfolk fra Valdres.

En del slike låver i Bagn og Aurdal strøk nok med i krigshandlingene i 1940. men det er ennå mange igjen. I de senere år har låverosa fått en renessanse, nå som enkel dekorasjon på nye låver, uten luftevindu. Valdres-amerikanere som har vært på besøk her i nyere tid, har etter fotografi laget låveroser på sine farmer i Minnesota og Wisconsin.

Valdresrosa er en uvanlig dekorasjon som har vandret fra Tyskland til USA og tilbake til Valdres, og i noen få tilfelle tilbake til USA igjen. Og her i landet finnes den altså bare i Valdres.

Senere opplysninger:

Forfatteren har reist en del i USA og har sett hexagoner (malte låveroser) både i Wisconsin, Iowa, Illinois og Virginia. Den religiøse sekten Dutch eller Amish eller Mennonites finnes langt utenom Pennsylviania, selv om dette kanskje er kjerneområdet. Ohio er en annen stat der låveroser finnes.

Om låveroser er fruktbarhetssymbol eller har noe med solkors å gjøre er ikke bekreftet. Heller ikke om forskjellige snekkere hadde forskjellige mønstre.

Siden låverosene nå ”masseproduseres” som ren pynt, finnes slike også utenfor Valdres. Forfatteren har sett nye låveroser i Folldal, Lærdal, Selje, Balestrand og i Ås i Akershus. Små låveroser dukker opp på garasjer og hytter. Store låver eller driftsbygningene forsvinner siden høy og for lagres i rundballer utendørs.
Valdresrosa hører opprinnelig bare til i Valdres og skal bare være på låver.

Tillegg 2008 fra Erik Moe, f. 1927, sønnesønn til Erik E. Moe:

Erik Erikson (Jørstad) Moe, født 1876. Til Amerika 1892, var der i 6 år. Gift før han reiste, kona døde der borte, han reiste da heim med sønnen. Første låverosa satt opp på Svenes.