VANG HISTORIELAG
Bekkekvernene på Vennis
Foto: Katharina Sparstad
Ved Leineåne på Vennis på nordsida av Vangsmjøse i Vang, ligg seks mer eller mindre intakte bekkekverner. Det har på det meste vært 13 kverner ved Leineåne, men de fleste blei tatt av storflommen i 1860. Man regner med at bekkekverner har vært i bruk allerede i mellomalderen, og i 1729 det var vanlig at hver gard med vannfall hadde sin kvern. På den tida var det 79 kverner i Vang.
Vannet er demt opp ovenfor kvernhusene, og ble sluppet ned i renner når kverna skulle brukes.
Dette var mest vanlig om våren da det var størst vannføring. Derfor blir de også ofte kalt vårkverner. Et av kvernhusene, Sparstadkvena, er restaurert slik at den kan brukes. På nordsida av Leineåne, rett ved demninga ved bekkekvernene, ligger en annen kverntuft med en stor kvernstein. I berget ovenfor er det hugget inn renne som skulle lede vannet ned til kverna. Denne kverna var større enn de andre, og her malte Sørre Leine kornet for andre (som eneste i Vang i 1723).
Steinar Gjevre har laga ei tegning som viser hvordan kvernene er bygget og med navn på de ulike delene.
